Digital kompetent skole?

I Utdanning nr.19, 26 oktober 2007 skrives det at det er langt frem til en digital kompetent skole. Magasinet forteller at 3 av 4 lærere sjelden bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisninga. Med Kunnskapsløftet ble det innført digitale mål i skolen, og man kan dermed forvente at lærerne skal kunne gi elevene veiledning og hjelp for å nå disse målene. Flere mål gjør at det er nødvendig å kunne benytte seg av ulike programmer. Dersom en lærer ikke kan bruke disse programmene selv, vil det være vanskelig å lære bort. Et tiltak kan være å videreutdanne lærerne. Men videreutdanning koster penger. En skole i Bodø merker nå virkningen av dette. Skolen har så mange lærere som videreutdanner seg at de ikke har penger til å leie inn vikarer resten av året. Det er vel og bra at man skal ha kompetente lærere, men bør det gå på bekostning av elevene?

Matteus-effekten

Trude Hoel ved lesesenteret ved Universitetet i Stavanger skriver i Utdanning nr.17, 28 september 2007 om hvilken effekt det vil ha dersom ikke alle barn får like mye av f. eks. høytlesing i barnehagen. Et barn som alltid velger andre aktiviteter enn de 15 minuttene med høytlesning som foregår hver dag, vil i løpet av ett år få 50 timer mindre språkopplæring enn et barn som blir lest for. Dette kaller hun for Matteuseffekten. Matteus 25,29 sier: <>

Dersom man drar parallell til bruk av datamaskin kan man lett tenke seg at et barn som kommer fra et hjem der hun ikke har mulighet til å benytte seg av pc eller internett vil ha mindre utviklingsmuligheter på dette området. I dag har de aller fleste pc hjemme, men ikke alle barn har likevel tilgang til disse. Jeg har selv snakket med flere som i mener de rett og slett ikke har råd verken til pc eller internett.

Bør man da som lærer gi enkelte barn som ikke har mulighet til å benytte pc hjemme tilpasset opplæring ved å gi dem ekstra muligheter i skolehverdagen til å benytte seg av dette? Dagens skole er lagt opp slik at Kunnskapsløftet gir alle elever opplæring på data fra 1. trinn. Vi må innse at elever som ikke har muligheten til å ”øve” seg hjemme kan bli etterslepere når de blir eldre. Et motargument er at barn lærer fort, og at det skal være rom i skolen slik at alle har muligheten til å lære like mye.

Dersom man har jobbet i skolen vet man at det ikke alltid er slik at det er like lett å passe på at alle får like mye. Hver elev har krav på tilpasset opplæring å forholde seg til. Mange skoler har heller ikke det nødvendige utstyret på plass for at elevene skal kunne benytte seg av det. Jeg tror i hvert fall at det er viktig å prøve å passe på at alle elevene får omtrent like mye tid på datamaskinene, slik at alle har en mulighet til å ikke bli fanget av Matteus-effekten.

Trageton

Arne Trageton frembringer i sin bok "Å skrive seg til lesing"(2003), en teori om at barn som skriver seg inn i lesingen gjennom skriving på pc forebygger og reduserer både lese- og skrivevanskene.

"Ved å skrive seg til lesing reduserer ein striden mellom ulike lesemetodar. Barnet tenkjer i meiningsfulle setningar, men må bruke kombinasjon av lydmetode og ordbiletmetode når det skal skrive og etterpå lese sine eigne tankar." (Trageton 2003 :13)

Trageton har ledet prosjektet "Tekstskaping på datamaskin", der elevene ikke begynte den formelle undervisning i å skrive for hånd før i tredje klasse. Skriving på data startet derimot allerede i første klasse. 6-åringene fikk stå sammen to og to foran datamaskinene, og fikk utforske skrift og tekst selv. "Det er eit viktig poeng at det alltid bør vere to barn på kvar maskin for å stimulere sosialt samarbeid og gi kvarandre både norskfagleg og teknisk hjelp." (Trageton 2003 :90) Mange elever har dataerfaring hjemmefra, og kan hjelpe andre medelever. Elever som kanskje bare kunne 6 bokstaver ble plassert sammen med elever som kunne 5 andre. Etter kort tid hadde elevene lært av hverandre, og nå kunne de plutselig 11.

Et av de første produktene barna skrev var egenproduserte bokstavbøker. Elevene skrev lange bokstavrekker, og tok bokstavene i bruk i eget tempo. (Trageton 2003 :91) Enkelte utviklet til og med sitt eget touchsystem. Tragetons elever har her en klar fordel når de får skrive på PC. Å skape en ferdig tekst, uansett hvilket nivå eleven befinner seg på i skrivingen, går mye fortere på en datamaskin enn for hånd. Dette kan virke positivt på elevens egenfølelse og deres tro på seg selv som skrivere.

Jeg har selv oppfordret mine barn til å bruke pc`en til å skape skrift. Emil på 4 år synes dette er kjempegøy, mye morsommere enn å slite med blyanten. Nå viser endelig han interesse for å lære seg å skrive og lese!